5 tips til bruk av lånekalkulator når du skal søke lån

I sammenheng med at man skal søke om lån, velger mange å benytte seg av en lånekalkulator. Slike lånekalkulatorer finner man på nettsidene til de fleste banker, og gir oss en oversikt over hvor mye man kan låne, samt hvor mye lånet vil koste, både totalt og per måned. Her ser vi på 5 ting det er viktig å tenke på når man skal bruke en lånekalkulator.

Annuitetslån vs serielån

Det første man bør merke seg er at det finnes to lånetyper; annuitetslån og serielån. Et annuitetslån er et lån hvor man betaler samme sum hver eneste måned. Det betyr i praksis at etter hvert som tiden går vil det man betaler i større og større grad være avdrag på lånet. Dette har den enkle forklaringen at gjennom å betale ned på lånet, synker rentekostnadene tilsvarende. Under siste del av nedbetalingen vil man i hovedsak betale avdrag, og svært lite renter.

Et serielån derimot, har faste avdrag, men den månedlige summen vil minke for hver måned fordi man ikke betaler like mye i renter.
Hva man bør velge avhenger av hva man ønsker og hvilke økonomisk situasjon man er i. Flere variabler spiller inn her, for eksempel hvor raskt man ønsker å betale ned lånet og om man eventuelt sparer penger i fond eller sparekonto ved siden av nedbetaling av lån.

Terminbeløp

Noe som er viktig å tenke på, er det månedlige terminbeløpet. Gjennom å ha kontroll på dette, vil man kunne ha full oversikt over økonomien sin. Terminbeløpet består av renter, avdrag og eventuelle gebyrer. En termin er vanligvis en måned.

Når man skal regne på terminbeløpet må man se på hva den effektive renten er. Det vil si summen etter at omkostninger og renters rente er medregnet. En annen ting man bør tenke på er summen av gebyrer som hører til lånet. Her er det snakk om blant annet termingebyrer og etableringsgebyr.

Gebyrer

Termingebyr

Alle lån innbefatter termingebyr. Dette gebyret legges til terminbeløpet fra bankens side for å dekke kostnader ved administrasjon av lånet og innkreving av terminbeløpet, for eksempel utgifter ved å sende ut faktura. Dette gebyret må, som nevnt tidligere, regnes med i det totale regnestykket når det totale terminbeløpet skal beregnes. Termingebyret varierer stort sett fra 0 – 70 kroner, og dette er blant variablene som gjør at det er den effektive renten som må tas hensyn til. Når man er i prosessen med å søke om lån, er det lurt å sammenligne lån fra ulike tilbydere for å blant annet finne ut hvilke som tar mest i termingebyr.

Etableringsgebyr

Når banken skal opprette et lån i ditt navn, tar de vanligvis et etableringsgebyr. Dette gebyret er et engangsgebyr som derfor kun skal betales en gang.

Hvor mye kan jeg låne?

En lånekalkulator vil gi deg et overblikk over hvor mye man kan få i lån. Den eksakte summen man kan få avhenger blant annet av hvilket type lån man ønsker. Et forbrukslån uten sikkerhet er for eksempel enklere å få enn et boliglån, pga. at det stilles få krav til sikkerhet fra bankens side. Ved søknad om boliglån avhenger lånesummen man kan få tildelt av egenkapital, lønnsinntekter, samt annen gjeld og faste utgifter. Et av kravene er at man må ha 15% av boligens verdi i egenkapital for å få lån på det gjenstående beløpet. Hvor mye man tjener er også avgjørende. Bankene ønsker ikke å gi ut lån med mindre de er helt sikker på lånetakeren har økonomisk evne til å betjene lånet.

Fast eller flytende rente

Renten i Norge varierer. Den går opp og ned, basert på veldig mange faktorer. Den har ofte en klar sammenheng med den nasjonale styringsrenten, men dette gjelder ikke alle typer lån, som for eksempel forbrukslån. Når man skal ta opp lån vil man mange ganger få tilbudet om å binde renten. Konsekvensen av dette er at den blir noe høyere enn ved flytende rente, men fordelen er at det gir en forutsigbarhet, da renten verken kan gå opp eller ned. Hvis man velger å ha flytende rente, kan dette slå ut i både positiv og negativ retning, avhengig av om renten stiger eller synker. Gjennom å bruke en kalkulator kan man plotte inn forskjellige renter og se hvordan dette påvirker totalsum av lånet og månedlig kostnad, og på den måten finne ut hvor mye man har råd til av renteøkning og om det lønner seg å ha fast rente på lånet.

Andre viktige begreper

Hovedstol

Med begrepet hovedstol menes det totale gjenstående lånebeløpet, sett bort i fra påløpende renter. Hvis man skulle havne i den situasjonen at lånet går til inkasso, er det hovedstolen inkassosalæret beregnes ut fra.

Belåningsgrad

Begrepet belåningsgrad brukes ved boliglån, og er et mål på lånet i forhold til verdien på boligen. Her inkluderes all gjeld på boligen, som for eksempel fellesgjeld.

Finansieringsbevis

Et finansieringsbevis er et dokument fra banken som viser hvor mye penger man kan få innvilget i lån.

https://www.storebrand.no/privat/bank-og-lan/lanekalkulator/
https://resett.no/2019/03/12/slik-sammenligner-du-ulike-forbrukslan-i-2019/