Forbrukslån til oppussing – smart eller ikke

Oppussing er en av de vanligste grunnene til at nordmenn tar opp forbrukslån. Ikke alle ønsker å bake oppussingen inn i boliglånet, nemlig. Besøker man finanskonsernet Eika sin nettside kan man snappe opp mange gode tips til å finansiere oppussingen av hjemmet. Hvorvidt det er lurere å ta opp forbrukslån for å få råd til å pusse opp, snarere enn å bruke boliglån, kommer helt an på den enkelte låntakers økonomiske situasjon.

De fleste banker krever at man har mindre enn 60 % av boligverdien i lån for å kunne bake inn lån til oppussing i det. Dessuten kreves det ofte taksering av leiligheten/huset hvis hjemmet er mindre enn 2 år gammelt. Uansett er det først og fremst nedbetalingstiden som har størst innvirkning på hvilken lånetype som er mest gunstig. Forbrukslån er kjent for sin ganske høye rente, men jo fortere man klarer å nedbetale lånet, desto billigere blir det.

Finn markedets beste tilbud

Forvisser man seg om at man raskt klarer å nedbetale forbrukslånet, kan det være en god idé å søke om det. Da må man gjøre en vurdering av egen privatøkonomi. Lager man seg et månedlig budsjett hvor en finner ut hvor mye man har til overs hver måned til bruk på lån, kan man selv regne ut hvor lang tid nedbetalingen vil ta. Dernest gjelder det å finne det beste forbrukslånet på markedet.

Dette gjør man ved å sammenligne tilbudene man får, og tilbud får man ved å sende søknader til flere banker. Gjør man dette via en låneformidler, kan man med én søknad få svar fra flere aktører. Bankene man sender søknader til vil kredittsjekke den enkelte søkeren, og gi tilbud ut ifra hvor betalingsdyktig de synes søkeren virker. De ulike långiverne stiller ulike krav til søkere, hvilket betyr at den enkelte får høyere kredittscore hos noen banker enn hos andre.

Kredittsjekk og krav

Selv om ingen långivere er like i henhold til kriterier de stiller til søkere om forbrukslån, finnes det noen krav som er svært vanlige. En tommelfingerregel sier at dersom man har betalingsanmerkninger, får man ikke innvilget lån. I tillegg er det vanlig at banker forventer en brutto årsinntekt på 200 000 kroner, selv om dette også varierer. Av selvstendig næringsdrivende forlanges det gjerne tre år med lignet inntekt. Vanligste aldersgrense for forbrukslån er 23 år.

Noen godtar imidlertid 18 år gamle søkere; andre kan kreve at man er 25. Mange banker stiller krav til tre år som norsk statsborger, mens andre går god for søkere så lenge de finnes i Folkeregisteret. Jo flere krav man møter, desto høyere kredittscore vil man få. En kredittscore er mellom 0 og 100. For bankenes vedkommende gir kravene en pekepinn på hvorvidt den enkelte søker kan regnes som en sikker betaler.

Oppussing som investering

Man kan spørre seg selv hvorvidt det er nødvendig å pusse opp hjemmet, før man søker lån. Mange ser på oppussing som en luksustrend, men det kan i lengden bli dyrere å la hjemmet forfalle. Kjøper man en bolig med et rom eller område som trenger utbedring, er det lurt å få gjort noe med problemet så raskt som mulig. Det samme gjelder for øvrig boliger man har eid lenge. Oppussing kan fort regnes som en investering.

Boligen blir dessuten lettere å selge dersom alt i den ser bra ut. Oppussing øker verdien på boligen, og gir potensielle kjøpere bedre inntrykk på visning. Før man bestemmer seg for å ta opp lån, gjelder det å gjøre en vurdering på hva det er i boligen man trenger å gjøre noe med. Når man først har kommet i gang, er det fort gjort å få vann på møllen og ønske å gjøre mer enn nødvendig.

Nominell vs. effektiv rente

Har man bestemt seg for å ta opp lån – og begynt å lete etter tilbud – må man vite forskjell på nominell og effektiv rente. Førstnevnte er bankens grunnrente. Det er gjerne denne de reklamerer med, selv om den er misvisende. Den nominelle renten tar ikke diverse gebyrer med i beregningen, og er heller ikke justert ut fra søkerens kredittscore. Den effektive renten derimot, er den man som søker skal forholde seg til.

Denne betegner nemlig lånets totale kostnad. Den inkluderer nominell grunnrente, pluss gebyrer som termingebyr og etableringsgebyr. I tillegg er den individuell. Den effektive renten man ender opp med å få, er ikke nødvendigvis den samme som bankene oppgir på sine nettsider. Effektiv rente vil alltid være en del høyere enn den nominelle renten. Derfor er det uhyre viktig at det er den effektive renten man får ved kredittsjekk, man tar høyde for.

Oppsummering – forbrukslån til oppussing

  • Oppussing er en av de vanligste grunnene til at nordmenn tar opp forbrukslån
  • Man bør også se etter håndverkere med god kundevurdering

Mange velger å ta opp forbrukslån for å kunne pusse opp boligen, heller enn å bake det nye lånet inn i boliglånet. Har man planer om å nedbetale forbrukslånet raskt, kan dette lønne seg. Man skal vite en del om forbrukslån for å gi seg selv best sjanse til å lykkes med det. Det gjelder å sammenligne tilbud, orientere seg om effektiv rente og sørge for å komme best mulig ut av bankenes uunngåelige kredittsjekker.

5 tips til bruk av lånekalkulator når du skal søke lån

I sammenheng med at man skal søke om lån, velger mange å benytte seg av en lånekalkulator. Slike lånekalkulatorer finner man på nettsidene til de fleste banker, og gir oss en oversikt over hvor mye man kan låne, samt hvor mye lånet vil koste, både totalt og per måned. Her ser vi på 5 ting det er viktig å tenke på når man skal bruke en lånekalkulator.

Annuitetslån vs serielån

Det første man bør merke seg er at det finnes to lånetyper; annuitetslån og serielån. Et annuitetslån er et lån hvor man betaler samme sum hver eneste måned. Det betyr i praksis at etter hvert som tiden går vil det man betaler i større og større grad være avdrag på lånet. Dette har den enkle forklaringen at gjennom å betale ned på lånet, synker rentekostnadene tilsvarende. Under siste del av nedbetalingen vil man i hovedsak betale avdrag, og svært lite renter.

Et serielån derimot, har faste avdrag, men den månedlige summen vil minke for hver måned fordi man ikke betaler like mye i renter.
Hva man bør velge avhenger av hva man ønsker og hvilke økonomisk situasjon man er i. Flere variabler spiller inn her, for eksempel hvor raskt man ønsker å betale ned lånet og om man eventuelt sparer penger i fond eller sparekonto ved siden av nedbetaling av lån.

Terminbeløp

Noe som er viktig å tenke på, er det månedlige terminbeløpet. Gjennom å ha kontroll på dette, vil man kunne ha full oversikt over økonomien sin. Terminbeløpet består av renter, avdrag og eventuelle gebyrer. En termin er vanligvis en måned.

Når man skal regne på terminbeløpet må man se på hva den effektive renten er. Det vil si summen etter at omkostninger og renters rente er medregnet. En annen ting man bør tenke på er summen av gebyrer som hører til lånet. Her er det snakk om blant annet termingebyrer og etableringsgebyr.

Gebyrer

Termingebyr

Alle lån innbefatter termingebyr. Dette gebyret legges til terminbeløpet fra bankens side for å dekke kostnader ved administrasjon av lånet og innkreving av terminbeløpet, for eksempel utgifter ved å sende ut faktura. Dette gebyret må, som nevnt tidligere, regnes med i det totale regnestykket når det totale terminbeløpet skal beregnes. Termingebyret varierer stort sett fra 0 – 70 kroner, og dette er blant variablene som gjør at det er den effektive renten som må tas hensyn til. Når man er i prosessen med å søke om lån, er det lurt å sammenligne lån fra ulike tilbydere for å blant annet finne ut hvilke som tar mest i termingebyr.

Etableringsgebyr

Når banken skal opprette et lån i ditt navn, tar de vanligvis et etableringsgebyr. Dette gebyret er et engangsgebyr som derfor kun skal betales en gang.

Hvor mye kan jeg låne?

En lånekalkulator vil gi deg et overblikk over hvor mye man kan få i lån. Den eksakte summen man kan få avhenger blant annet av hvilket type lån man ønsker. Et forbrukslån uten sikkerhet er for eksempel enklere å få enn et boliglån, pga. at det stilles få krav til sikkerhet fra bankens side. Ved søknad om boliglån avhenger lånesummen man kan få tildelt av egenkapital, lønnsinntekter, samt annen gjeld og faste utgifter. Et av kravene er at man må ha 15% av boligens verdi i egenkapital for å få lån på det gjenstående beløpet. Hvor mye man tjener er også avgjørende. Bankene ønsker ikke å gi ut lån med mindre de er helt sikker på lånetakeren har økonomisk evne til å betjene lånet.

Fast eller flytende rente

Renten i Norge varierer. Den går opp og ned, basert på veldig mange faktorer. Den har ofte en klar sammenheng med den nasjonale styringsrenten, men dette gjelder ikke alle typer lån, som for eksempel forbrukslån. Når man skal ta opp lån vil man mange ganger få tilbudet om å binde renten. Konsekvensen av dette er at den blir noe høyere enn ved flytende rente, men fordelen er at det gir en forutsigbarhet, da renten verken kan gå opp eller ned. Hvis man velger å ha flytende rente, kan dette slå ut i både positiv og negativ retning, avhengig av om renten stiger eller synker. Gjennom å bruke en kalkulator kan man plotte inn forskjellige renter og se hvordan dette påvirker totalsum av lånet og månedlig kostnad, og på den måten finne ut hvor mye man har råd til av renteøkning og om det lønner seg å ha fast rente på lånet.

Andre viktige begreper

Hovedstol

Med begrepet hovedstol menes det totale gjenstående lånebeløpet, sett bort i fra påløpende renter. Hvis man skulle havne i den situasjonen at lånet går til inkasso, er det hovedstolen inkassosalæret beregnes ut fra.

Belåningsgrad

Begrepet belåningsgrad brukes ved boliglån, og er et mål på lånet i forhold til verdien på boligen. Her inkluderes all gjeld på boligen, som for eksempel fellesgjeld.

Finansieringsbevis

Et finansieringsbevis er et dokument fra banken som viser hvor mye penger man kan få innvilget i lån.

https://www.storebrand.no/privat/bank-og-lan/lanekalkulator/
https://resett.no/2019/03/12/slik-sammenligner-du-ulike-forbrukslan-i-2019/